Jeg husker en gang jeg snakket med søsteren min, om alt som kunne gå galt i livet og en del av samtalen sporet blant annet inn på det å bli forelder til et barn som ikke er helt friskt, eller som ikke er som alle andre barn.
Jeg husker jeg sa at hvis det hadde skjedd med meg så hadde jeg ikke visst hva jeg skulle gjort, det hadde kanskje blitt for tøft for meg å takle noe sånt.
Da sa min kloke søster, noen kloke ord;
"Ein klare det ein må klara"
- Det slo meg at hun har helt rett.
Vi er som oftest redde for det ukjente, men når utfordringen står der og stirrer deg i øynene er det enklest å samle beina og hoppe i det. Så får du se når du lander om det er salat der du står eller fast grunn.
Det går som regel bra.
-Ruth Elise
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
En kommentar er alltid velkommen.