Stuen, et rom å leve i

Stua var det enkleste rommet å pusse opp. Det tok ca en time å røske ned all tapet i hele leiligheten med hjelp av storesøster og samboeren hennes. Tapeten som var der fra før var av den typen med "tråder" hvis du skjønner hva jeg mener. Typisk for den tapeten er at disse trådene etterhvert løsner fra veggen på slitasjesteder sånn at de henger og dingler midt på veggen. 

                                          Ikke så fint.

Tapeten i seg selv var lys, med et rosa-skjær, men som jeg nevnte tidligere så var leiligheten godt innrøkt og det stinket gammal tobakk av vegger og tak. I tillegg var jeg inne i en fase hvor jeg ville ha en ny start og dermed måtte alt ned.

Vi fikk oss en god latter når tapeten i stua kom ned, for selv om rommet var ribbet for møbler og bilder så avduket vi omrissene av det som hadde stått/hengt der før. Bildet øverst til høyre er et godt eksempel. Her er tapetet fjernet og det ser ut som om Kjersti Bergersen har vært her med Tid For Hjem og tegnet opp fremtidig utseendet på rommet. 

Så snart lister og tapet var borte var det bare å sette i gang med gulvet. Jeg valgte en grå/hvit eikeparkett. Lys farge for å gjøre 24kvadrat til å virke som kanskje 30, og eik fordi jeg i tillegg til å ha barn er mester i å miste ting i gulvet og trenger at det tåler en støyt og ti. Jeg valgte denne parketten også i gangen og på mitt soverom.

Øverst ser du ribbet stue, i midten til venstre er ny tapet og parkett kommet på plass. Legg merke til at TV'en har flyttet inn 

(takk til sjefen min på Hillesland som var med på å bære).

Gode, snille venner var innom og hjalp underveis, men det meste gjorde jeg på egenhånd. På veggen til Kjersti (fra tid for hjem) Hang jeg opp en billedtapet. Den illustrerer en strand med store runde steiner og 
gir meg en ubeskrivelig ro når jeg ser på den, jeg falt 
pladask, den måtte jeg bare ha!

Det må informeres om at hadde jeg visst den gang hvilket hel**te det skulle være å henge opp så hadde også den veggen vært lys. Slike bilder kommer som papirtapet og for sikkerhets skyld så leveres den i åtte like deler som skal pusles sammen. Her nytter det heller ikke med tapetlim, neida. Fram med bøtte vann og pulver med tapetklister, røre sammen og og la trekke før det skal føres på selve tapeten. Deretter skal dette henges elegant på veggen, helst i en håndbevegelse... Sa jeg at det er papir? 

Papir tåler lite og det tåler enda mindre når det blir vætet med tapetklister, så det å rette ut rynkene føltes like gjennomførbart som å grave seg til Kina. Jeg kan si det slik at det tok noen forsøk før jeg fant riktig teknikk og at jeg aldri før eller siden har lirt av meg så mange gloser på en kveld. Jeg kunne skremt den skumleste gangster den kvelden. Heldigvis er det et rolig nabolag, så behovet meldte seg ikke.

I den senere tid har jeg malt lister og byttet det ene vinduet. Resultatet av svette og egentlig mye kos, har du her:

Ai Lav Sofaen min. Det er en Italsofa i hvit microfiber, 2+3 seter. Den er genialt enkel å holde ren og den er fantastisk god å sitte i. Det har blitt noen middagshviler i denne etterhvert, både frivillige og ufrivillige. 

Det mest rotete hjørnet er der hvor TV'en henger. Mengden ledninger er helt utrolig og jeg leter stadig etter en genial nok måte å skjule de på. I mellomtiden ligger de stappet bak sub'en.

Hvis du lurer på hva den småstygge grønne greia som står på gulvet under TV'en, er for noe, så er dette kofferten til min farmors symaskin. Jeg synes den er utrolig sjønn og at den fortjener å stå framme nå når den er blitt så gammel og allikevel virker som den skal. Det bidrar også til at jeg husker at jeg faktisk har en symaskin (og til å skjule ledninger!!!).

Tusen takk til Frk.Fryd som minnet meg på photoscape sånn at det ser litt ryddigere ut med bildene. Jeg lærer fortsatt, så målet er at det bare skal bli bedre og bedre.

Ha en super dag!

Klem fra Ruth Elise.